Førstesida
  Nr. 17   Fredag 27. april 2013                          Fri vekeavis for kultur og politikk
Send oss dine tips!
 

  FØRSTESIDA

   NYHENDE


Politikk
Kultur
Utanriks
Økonomi
Distrikt
Miljø
Aktuelt
Næringsliv

   KRITIKK

Bøker
Film
Musikk
Teater

   Meiningar

Leiar
Kommentarar
Helgheim
Debatt
Klok på bok
   
Kay Lokøy

Arkiv

Finn nyhende:

   AKTUELT

Biletglimt

   BUTIKKEN

Abonnement
Forfattaraviser
Andre forlagsprodukt
Aksjar i Dag og Tid

   MARKNADSPLASSEN

Ledige stillingar
Riksoversynet
Rubrikkar
Send inn annonse

   DAG OG TID

Annonseprisar
Avtalegiro
Fakta om avisa
Manglande avis?
Redaktøransvar
Riksfondet
Tilsette
 
Endring abonnement
Teikn abonnement!
Last ned avis (PDF)

   ANNA

Lenkjer
Tips oss
   
  Utvikla av InBusiness AS


Nordkapp-ranet held fram

Av John Gustavsen
,  13.07.12


Over 200.000 menneske vitjar årleg Nordkapp-platået, 307 meter over havet. Det er Rica-kjeda som styrer turistføretaket og tener store pengar, medan kommunen mest er tilskodar.

Nordkapp har hatt ei magisk tiltrekking på folk. Lenge var det knytt både frykt og forventning til det å sigla forbi denne knyttneven mot Nordishavet. Frykt for korleis vêret ville te seg. Då kong Kristian IV (1577–1648) i 1599 la ut på den dramatiske ekspedisjonen for å erobra Nord-Russland via Kvitsjøen, hadde han store forventningar. 12. mai dukkar Nordkapp opp, og dei kjem seg forbi. No er ekspedisjonen klar for det farlege Ishavet som hollendaren Willem Barentsz hadde erobra tre år tidlegare. I boka Kongens reise til det ytterste nord (Ravnetrykk, 2004) les vi:
«Vi seila om Nordkapp. På toppen er det innhogget et kompass i fjellet. Dette berg regnes som det ytterste punkt mot nord.»

Europa vert no medvite om det trugande Ultima Thule og «Daudens hav». Men den store interessa for Nordkapp kjem seinare: Den franske prinsen Louis Philippe kom seg opp på fjellpynten i 1795 og vart skikkeleg bergteken. Endå viktigare var ferda til kong Oscar II i 1873. No såg styresmaktene at Nordkapp strategisk hadde mykje å seia, men også kunne verta eit ikon for turistar. Hurtigrutedrifta som kaptein Richard With skipa til i 1893, kom etter kvart til å frakta måpande turistar mot nord. Reiselivet vart betre organisert, cruiseskip hadde Nordkapp som endemål, og her var store pengar i sikte.

Fart på trafikken kom med bygginga av Nordkappvegen som opna 30. juni 1958. I 1962 vitja 15.000 menneske platået berre i bil, 40.000 i 1964 og 104.000 i 1980 (kjelde: Einar Richter Hanssen: Nordkapp – en fiskerikommune, Nordkapp kommune, 1990). Rekorden kom etter OL på Lillehammer i 1994 då 240.000 gåande, køyrande og siglande var her.

Ei vending
Turisthistoria tek ei vending då fyrst SAS og så Rica-kjeda kjem inn i drifta. Alt i 1970-åra var ein klar over at bygget på platået som den kjende arkitekten Jan Inge Hovig hadde teikna, ikkje var stort nok. I 1990 stod SAS bak det nye, moderne føretaket med restaurant, kiosk og underjordiske fasilitetar. Rica kjøpte det heile i 1997. Ein måtte no punga kraftig ut for å koma inn, og kritikken auka i takt med kostnadene (for éin vaksen):
I 1999: 175 kroner
I 2009: 215 kroner
I 2012: 235 kroner

Firmaet Nordkaps Vel AS var skipa til i 1927 for å sikra tilreisande tak over hovudet. I 2000 bad selskapet styresmaktene om å gripa inn og setja ned prisen på inngangsbilletten. Dette vart avvist av Rica som hevda å ha investert over 300 millionar kroner. Men fleire har hevda at Rica ikkje har rett til å ta så høge inngangspengar.

FRIFO (Friluftslivets Fellesorganisasjon), ein paraply for femten turistføretak, kalla dette eit «landevegsrøveri» i ei TV 2-sending 30. juni 2011. På
VG-nett 20. juli 2011 vart det på nytt sådd tvil om retten til å ta pengar på ein offentleg stad.

Ikkje ei krone
Den tunge kritikken handlar likevel om at Nordkapp kommune ikkje får ei krone av inngangspengane. Destinasjon Nordkapp som skal fremja reiseliv i kommunen, fekk i fjor av nærmare 50 millionar i billettavgift berre 340.000 kroner (0,7 prosent).
For ordførar Kristina Hansen (Ap) er det ikkje noka god sak å verta skulda for veikskap andsynes Rica. SV har i fem år teke saka opp i kommunestyret, utan at det har resultert i stort anna enn fleire møte. Regiondirektør Knut S. Pettersen sa til avisa Sagat 8. august 2008 at dei var «i konstruktiv dialog med kommunen». Har noko skjedd?

Til Dag og Tid fortel ordføraren no at Rica har gått med på å løyva 1 million årleg i komande femårsperiode til Destinasjon Nordkapp. Men dette kontoret gjer også tenester som kjem Rica til gode.
– Vi kjem ikkje til å gje oss, seier Torger Samuelsen i Nordkapp SV.
Partiet krev at kommunen bør ha festeretten, kunna regulera og styra friluftsområdet. I fjor var 237.000 turistar på Nordkapp og la att om lag 50 millionar kroner.


Knivskjelodden ventar på deg
Vest om Nordkapp stikk halvøya Knivskjelodden ut. Ho ligg 1611 meter lenger nord enn Nordkapp og er lett å nå til fots. Inngangsbillett: kr 0,–.

Om du går av vegen nokre kilometer før Nordkapp, peikar eit skilt mot Kniv­­skjel­odden på 71 grader 11’08” N og 25 grader 40’54” Ø. Men har nokon føreslått at dette burde verta det nye reisemålet på Magerøya?

Det går nemleg ein oppmerkt turstig den knapt ni kilometer lange vegen ut. Med roleg turfart treng du tre timar på vegen. Arktiske plantar stikk fram hovudet, og er du heldig, kan du sjå måse, terne, lunde, skarv og øvst havørna på vengene.

Den gode meldinga er at det ikkje kostar ei krone å gå ut på odden. Men kven veit om ikkje ein eller anna smarting kaprar ideen og set i gang med Knivskjelodd-safari?



Tips ein venn om denne nyheita.
Til:    Fra:   

« Tilbake