Førstesida
  Nr. 17   Fredag 27. april 2013                          Fri vekeavis for kultur og politikk
Send oss dine tips!
 

  FØRSTESIDA

   NYHENDE


Politikk
Kultur
Utanriks
Økonomi
Distrikt
Miljø
Aktuelt
Næringsliv

   KRITIKK

Bøker
Film
Musikk
Teater

   Meiningar

Leiar
Kommentarar
Helgheim
Debatt
Klok på bok
   
Kay Lokøy

Arkiv

Finn nyhende:

   AKTUELT

Biletglimt

   BUTIKKEN

Abonnement
Forfattaraviser
Andre forlagsprodukt
Aksjar i Dag og Tid

   MARKNADSPLASSEN

Ledige stillingar
Riksoversynet
Rubrikkar
Send inn annonse

   DAG OG TID

Annonseprisar
Avtalegiro
 
Endring abonnement
Teikn abonnement!
Last ned avis (PDF)

   ANNA

Lenkjer
Tips oss
   
  Utvikla av InBusiness AS


Francis Meyers korrekturleser
Henrik H. Langeland,  21.09.07

ROMANPRODUKSJON

I forrige utgave av Dag og Tid har avisens interne korrekturleser Klaus Johan Myrvoll forsøkt å anmelde Francis Meyers lidenskap. Nå står det ham selv­­sagt fritt å synse i vei etter egen evne om romanens handling og innhold; at tekstens under­liggende semantikk muligens over­­skrider hans skjønnlitterære forståelsesregister, kan jo ingen bebreide ham for.

Det som derimot fordrer en liten oppklaring fra min hånd, er hans utfall mot det han hevder er romanens upresise redaksjonelle behandling, utfall som ikke bare er rettet mot meg som bokens forfatter, men like mye mot alle som har vært involvert i manuskriptprosessen. La meg derfor gjøre mine mulige boklesere oppmerksom på følgende forhold:

Mine to redaktører i Tiden Norsk Forlag har nærlest og redigert Francis Meyers lidenskap kontinuerlig gjennom et drøyt år. Jeg har sjekket i min egen loggføring, de har til sammen gjennomgått manuskriptet et dusin ganger. (En av årsakene til at jeg for halvannet års tid siden valgte å utgi mine kommende romaner på Tiden, var nettopp forlagets vektlegging av redaksjonell kvalitet.)

I sluttfasen av skrivearbeidet ble manuskriptet vurdert og kommentert av seks litteraturkyndige personer, hvorav flere har doktorgrad i litteraturrelaterte fag. Teksten ble dessuten gjennomlest av en av landets grundigste og mest språkkyndige professorer i litteraturvitenskap.

I tillegg sørget jeg for at den endelige manusversjonen ble vasket og korrekturlest av to personer som av mange regnes som landets fremste i henholdsvis språkvasking og korrektur.

Så med en smule fartstid i forlagsverdenen vil jeg nok tro at det ikke er mange norske romaner som har fått en grundigere redaksjonell og korrekturmessig behandling enn Francis Meyers lidenskap de siste årene.

Ingen romaner er feilfrie. Etter å ha solgt omtrent 30.000 eksemplarer siden begynnelsen av august, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra oppmerksomme lesere. I alt tolv konkrete tegnsettingsfeil er hittil oppdaget. Disse tolv blunderne, i en tekstmasse på 164.000 ord, er tolv for mye. Og de er selvsagt blitt rettet i andreopplaget. Erfaringsmessig vil det dukke opp enda flere, og jeg er svært takknemlig for å bli gjort oppmerksom på disse, slik at jeg kan luke dem ut i kommende utgaver.

Når det gjelder romanens særegne sosiolekter, blandingsdialekter og annen ikke-normativ språkbruk, er det selvsagt benyttet for å gi replikkene autentisitet. De aller færreste av oss er fullstendig sosio- og dialektkonsekvente når vi snakker, og korrekt ortografi egner seg derfor sjelden for muntlige realismeeffekter.

For den som eventuelt måtte ha interesse av det, finnes det en og annen biperson i Francis Meyers lidenskap som er ment å parodiere nettopp slike som korrekturleser Myrvoll. Kanskje rammet jeg bare litt for presist. Ironi er en alvorlig sak.

Henrik H. Langeland er redaktør i Vinduet, ph.d. i litteraturvitskap og forfattar.

Les svar på dette innlegget frå Klaus Johan Myrvoll:
Francis Meyers konstruktør
Les meldinga av boka her:
Realisme på krykkjer



Tips ein venn om denne nyheita.
Til:    Fra:   

« Tilbake