Dag og Tid nr 36, laurdag 6. september 2003
Leiar:
Forlag mot nynorsk
Ingen av dei ca 30 tilsette i litterær avdeling i Cappelen skriv nynorsk. Ingen av dei tilsette i Gyldendal heller. I Aschehougs litterære avdeling finn du to nynorskingar. Ser du på heile forlagsbransjen vil eg våga påstanden at det ser like dårleg ut.
Kva dette har å seia for velvilje for nynorsken i forlaga, kan ein berre spekulera i. Ein kan starta med å sjå på talet på nynorskbøker i dei same forlaga. Ser ein vekk ifrå skjønnlitteraturen, som fell inn under innkjøpsordninga, er det ikkje mange bøkene som kjem ut på nynorsk. På Aschehoug kjem det i 2003 ut null det er jo om ikkje anna ei konsekvent line. Den same lina legg Cappelen seg på null. Gyldendal har éi bok. Ein ringjerunde til dei andre forlaga viser at situasjonen stort sett er den same. Kanskje med Spartacus som eit godt unntak frå regelen?
Motviljen mot nynorsken i forlagsbransjen er utbreidd. Ikkje først og fremst på grunn av motvilje mot språket i seg sjølv. Men vi elskar nynorsk, som ei sa det, som orsaking for at ho ikkje fann ei einaste nynorskbok på listene sine. Grunnen er truleg enkel: forlagsfolk meiner at bøker på nynorsk sel mindre enn bøker på bokmål. Om dei har god dokumentasjon på det eller ei, så er det slik punktum og vekk med dei.
Difor er det bra at Regjeringa i Kulturmeldinga vil gje auka støtte til Samlaget. Samlaget får i dag 6,5 millionar i støtte. Det er halvparten av det Klassekampen får til si drift og knapt noko i høve til Dagsavisen sine 42 millionar. Sjølvsagt skulle ein sett at det ikkje var naudsynt. Det beste for nynorsken ville vore at bøker på nynorsk kom ut på alle forlag like naturleg som bøker på bokmål. Med det ansvaret vil ikkje dei andre forlaget ta på seg. Utan eit sterkt Samlaget, kjem nynorsken i realiteten til å forsvinna frå hyllene i bokhandlarane.
Svein Gjerdåker
|
© Dag og Tid
Ivar
Aasen-almanakken -- Forfattaraviser
BESTILL
HER
| Førstesida av denne utgåva
| Abonnement
| Arkiv
| Lysingar |
| Butikk
| Bladstova
| Nett no |
|